Med 100-årsjubileum skoleåret 2001/02 har Ullern videregående skole en mangfoldig historie, som begynner med Bestum middelskole i året 1900. Skolen lå den gang i Nedre Skogvei 14 på Bestum, og var moderne etter tidens standard. Bestyrer Lie-Nielsen kunne holde et øye med
sine elever gjennom praktiske kikkehull i dørene, og vaktmesteren bodde på loftet, hvor han solgte kakao til fornuftige priser - 15 øre koppen. Men bygningen i Nedre Skogvei ble til slutt for liten, og mandag 2. februar 1931 flyttet skolen, nå Ullern middelskole, inn i dagens bygning i Ullernchausséen til lyden av festlig hornmusikk.
Elevtallet ble stadig høyere ettersom tilflyttingen til skolens nærområder var stor.  I 1936 begynte man i tillegg med gymnasklasser. Skolen hadde 500 elever i 1936, og 700 elever i 1940, da 2. verdenskrigbrøt ut.
Under krigen ble skolebygningen overtatt av tyske tropper, og undervisningen måtte flyttes, bl. a. til Bestum folkeskole og universitetet på Blindern. Tyskerne innsatte dessuten en iherdig nazist som rektor. Denne rektoren var av det hissige slaget, og meget opptatt av hva han kalte "orden" og "disiplin", men elever og lærere på Ullern lot seg ikke dressere.
Etter krigen gikk man bort fra ordningen med middelskole og innførte 7-årig folkeskole, etterfulgt av realskole. Dette systemet ble siden skiftet ut i løpet av 1950 og 60-årene.
Da kom ungdomsskolen, og gjorde at den obligatoriske skolegangen for de fleste nordmenn ble 9-årig. I 1979 flyttet ungdomsskoletrinnene ut av Ullern og inn i den nye Øraker ungdomsskole. Ullern skole har hatt mange flinke elever, og pleier å score høyt på trivsel i skoleetatens undersøkelser.

Dette kan nok delvis forklares med at skolen har, og har hatt, elever og lærere med ideer til morsomme tiltak og opplegg. Ser vi bakover i historien kan det være fristende å nevne Ullern gymnassamfunn, som ble startet i 1936, og som bl. a. arrangerte debatter (bør gutte- og jenteskolegården slås sammen?) og foredrag ("Engelsklinjen, en snarvei til artium"). Det har også vært gitt ut ulike skoleaviser, blant andre "Ulka", som startet opp i 1939, og "Ulkehulket" fra 1961. I siste del av 1990-tallet ga medieelevene på Ullern ut featureavisen "In Medias Res" i samarbeid med Ungdomsrådet i Ullern bydel.
Ullern har også lange tradisjoner med idrett og friluftsliv. Skolens første idrettsstevne ble avviklet første gang i 1936, og i 1965 vant Ullerns elever kronprinsens pokal i friidrett. Ved siden av å dyrke tradisjonelle norske sportsgrener med skidager og hopprenn, har Ullern dessuten også vært åpen for nye idretter: Landets første basketballklubb "Basket" ble stiftet på Ullern skole i 1956.
Skolen har også kunnet tilby valgfag friluftsliv, hvor lektor Haarberg med  elever har utforsket barske gleder som vassdragspadling og brevandring, samt nattlig   steking av pinnebrød. Nevnte Haarberg var også sentral da en stadig livskraftig Ullerntradisjon, dansekonkurransen, som ble innstiftet i 1991. Dansekonkurransen lever fortsatt. Sammen med nattvolleyballturnering og fotballkamp mellom lærerne og russen er dette årvisse tradisjoner på Ullern.
En annen tradisjon som har hatt mye å si for skolen, ikke minst i de seneste årene,
er selvsagt revyen.   Revyen har faktisk røtter helt tilbake til 1936, da gymnasiastene laget i stand show med viser og sketsjer. Fra 1948 har den ene forestillingen fulgt den andre, og revymakerne har fått lønn for strevet, både i fortid og nær nåtid: I 1956 fikk skolen f. eks. den såkalte Elistatuetten for skuespillerprestasjonene i oppsetningen "Reklamens makt". Pris ble det også i 1999, da Ullernrevyen fikk Aftenpostens pris  for beste skolerevy! Blant driftige revysjefer gjennom tidene finner vi bl. a. dagens formann i Nobel-komiteen, Francis Sejersted. Andre, forhenværende Ullernelever med kjendisstatus i dag er bl. a. skuespillerne Kari Simonsen og Anne Marit Jacobsen, og moromennene Øystein Bache og Espen Eckbo. Forfatterne Jon Michelet og Arne Berggren har også vært elever på Ullern. Den kjente dikteren Jakob Sande (1906-1937) var dessuten lektor ved skolen i årene 1946-65. Dette ble markert ved 100-årsjubilee til Jakob Sande i 2006.

OM ULKA

Under krigen gikk det mot slutten for middelskolen på Ullern. Etter 1945 ble det innført treårig realskole og femårig gymnas. Avgangselevene som skulle ta artium ville ha et Ullern-symbol i russedrakten i likhet med elevene på Katta, som  hadde eget symbol - en katt.

På Ullern valgte en et fiskeliknende symbol - ULKA. Skoleavisen på Ullern fikk etterhvert navnet "Ulke-hulket". Denne levde helt inn i første del av 1990-tallet. I siste del av 90-tallet het medieelevenes ungdomsavis "In Medias Res" - og ulkesymbolet var i ferd med å forsvinne. I vår tid lever  imidlertid ULKA på russedressene til Ullern-russen og er også en del av skolens grafiske uttrykk.

U-prosjekt

I 2008 kom Ullerns Humanitære Prosjekt :  U-prosjekt. Målet med prosjektet er å samle inn penger til en jenteskole i landsbyen Rotifunk i Sierra Leone. Denne landsbyen har et sterkt behov for utdanning etter å ha vært hardt rammet av borgerkrigen i landet. Ullerns kontakt med foreningen Norge-Sierra Leone kom i stand fordi eln elevgruppe på skolen tok initiativ til at ungdom på Ullern skulle gjøre noe for ungdom i et av verdens aller fattigste land. Gi-en-dag-aksjon og innsamling av klær og utstyr er tiltak i prosjektet, som er ment å gå over flere år. Her skaper Ullernelevene ny historie.
>>